Så skal samme hund vise hvordan den kan samarbeide med fører. Mange gode sporhunder er svært selvstendige og lite førbare. IPO er en allsidighetsprøve og derfor sjekkes nå førbarheten. Hunden bedømmes ut i fra motivasjon, freidighet, kontroll og teknisk utførelse. Dommer ser derfor mye på hundens kroppsspråk og det er like viktig hva hunden forteller oss med sitt kroppsspråk som den rent tekniske utførelsen.

Det første som skjer er at en går fri v fot rett frem 50 skritt uten noen endring i tempo, retning eller annen påvirkning. For de som har trent vanlig lydighet er dette langt uten noe endring/respons fra hundefører. Her ser en da om hunden selv aktivt søker fører, eller om den faller ut. Det er her en nødvendighet med stor sosial kamplyst for at hunden ikke skal falle i intensitet. Samtidig får en forstyrrelse ved to pistolskudd. Fører går resten av fri v fot med noen tempoendringer og vendinger før det kommer en ny forstyrrelse på slutten, da en skal gå fri v fot rundt i en gruppe mennesker og gjøre holdt rett ved personer som beveger seg nærme hunden. Her ser en hvordan hunden opprettholder konsentrasjonen på fører og ikke lar seg forstyrre av fremmede mennesker. Etter fri v fot testes temperamentet litt med sitt, dekk stå under marsj og innkallinger. En temperamentsfull hund utfører dette rask og konfliktløst. Hunder med for mye press fra fører, lite flokkdrift eller lavt temperament viser treghet i disse øvelsene.

Så er det tid for apportering. Apportering sier veldig mye om både hunden og det treningstekniske arbeidet og derfor har dette en stor del av poengene i lydighetsprogrammet. En hund som rask løper ut griper apporten direkte med fast rolig grep uten å støte og som uten konflikt vender lynraskt tilbake til fører og kommer direkte inn og beholder et fast rolig grep uten å vise noe usikkerhet overfor fører viser svært ønskelige kvaliteter som er nyttige for alle typer brukshunder. For at dommeren skal kunne se hva som skjer i de enkelte delene inne hos fører skal hunden sitte foran fører med apportbukken i tre sekunder før fører tar i mot apporten. Så skal hunden sitte tre sekunder før den kalles inn på plass. Har en for mye press på hunden her, vil hunden vise dette i disse fasene. Hundens fysikk testes også litt over hinderet og mønet. Dette er ikke mye og det kunne vært ønskelig med større fysiske belastninger i et bruksprogram. Ringsport har sin klatrevegg og lengdehopp som burde vært en del av IPO programmet også, men det spørs om en får med eksteriørfolket på dette…

Denne delen av lydigheten avsluttes med fremadsending m dekk. Her ser en hvordan hunden som arbeider fint sammen med fører også lar seg sende 50 m vekk fra fører og akseptere lydighet på avstand. Det er så tid for å se om hunden klarer å ligge rolig med forstyrrelser. Hunden skal nå ligge i dekk, mens en annen ekvipasje gjør sitt lydighetsprogram. Det vil si at hunden skal ligge rolig med skjult fører, mens en får pistolskudd, en annen hund som apporterer osv i umiddelbar nærhet. Dette setter noen krav til hundens nervekonstitusjon og evne til å ”skru av”. Så lydighet i IPO er ikke bare tekniske kunster, men alt har en årsak med basis i å vurdere avlsmessig verdi og kontrollerbarhet slik at hunden også kan fungere i samfunnet.

Gruppe C

Så er det den omstridte delen gruppe C, eller også kalt bitearbeidet, den delen som skaper flest motstandere. Det som testes gjennomgående i gruppe C er hundens evne til å veksle raskt og konfliktløst mellom jakt – forsvar – lydighet. Et annet viktig moment som testes gjennom hele gruppe C er at hunden har et ekstremt høyt driftsnivå, arbeidsberedskap og temperament. Her skal hunden vise at den også kan gi full gass!

Det begynner med rundering. For de som har drevet skogsrundering ser det kanskje enkelt ut å løpe rundt seks skjul, men det er ikke en søksøvelse. Poenget med øvelsen er at en tester hundens jaktlyst og førbarhet. Hunden vet at figuranten er i sjette skjulet, men skal allikevel rundere rundt alle. Det er en lydighetsøvelse, men den skal gå i stor hastighet og intensitet og derfor kreves det høy jaktlyst. Hunden veksler derfor mellom jakt og lydighet i runderingsøvelsen. Når den kommer rundt sjette skjulet der figuranten er skal hunden raskt og konfliktløst veksle til forsvar. Hunden skal her vise stor intensitet i sin bevoktning. Føreren stiller seg deretter 5 skritt bak hunden og venter på signal fra dommeren. Her skal hunden fortsette bevoktningen upåvirket av føreren selv om den har forventning på lydighet. Så skal føreren kalle ut hunden. Hunden skal raskt slippe sin bevoktning, raskt og konfliktløst veksle til lydighet og komme på plass hos føreren. Hunden skal forbli i lydighet mens figuranten går ut av skjulet og stiller seg klar til flukt. Hunden skal være i lydighet til tross for påvirkningen av figuranten og gå fri v fot og dekkes noen skritt fra figuranten, mens fører går i fra. Figuranten starter så flukten og hunden skal lynraskt på eget initiativ veksle til jakt og bite i armen. Hunden skal være uberørt av figuranten og ha et fullt fast og rolig bitt. En er her avhengig av stor jaktlyst og god sosial tilgjengelighet for at hunden skal være uberørt og rolig. Når figuranten stopper skal hunden raskt slippe på kommando ved lydighet og sitte i spenning på bytte eller veksle til forsvar. Dette kommer an på om en har stille eller halsende bevoktning. Hunden skal så raskt veksle til bytte igjen når figuranten overfaller den og ha et fullt fast og rolig bitt også når figuranten trenger den. Under trengningen testes hundens belastbarhet, og det krever mye av hundens sosiale trygghet og tilgjengelighet i forhold til mennesker. Hunden skal igjen veksle ved slipp over til jaktlyst/lydighet eller forsvar. Hunden skal nå sitte i bevoktning mot figuranten og være uberørt når fører kommer inn helt til fører kommanderer lydighet. Hunden skal så være rolig mens figuranten beveger seg til ryggtransport. Under ryggtransport skal hunden gå med skulderen ved førers venstre bein, men bevokte figuranten. Her skal altså hunden ikke gå på ”Plass”, men være i stille bevoktning-jaktlyst, men allikevel være lydig. Når figuranten snur seg og gjør overfall skal hunden på eget initiativ stoppe figuranten. Videre blir arbeidet og vekslingene de samme som på flukten. Etter siste slipp her, skal det foretas en sidetransport av figuranten. Dette er en belastende øvelse for hundens nervekonstitusjon. Hunden skal gå fri v fot rundt og rett v figuranten med fokus på fører. Så skal hunden gå med fokus på figuranten med fører og figurant tett på hver sin side av hunden. Dette krever mye av hunden. Det blir fort konflikt mellom hund og fører og figurant. Blikket skal være festet på figuranten helt til stokken avleveres hos dommer. Her blir hunden som er høyt i jaktlyst presset mellom fører, figurant og dommer. I denne situasjonen skal hunden raskt skifte fra fokus på figurant og jakt til lydighet på fører og gå fri v fot oppover banen med figuranten stående igjen bak. Her gjør fører holdt øverst på banen og gjør klar til motprøve. Hunden skal forbli i lydighet og forholde seg rolig selv om både figurant og fører roper. Hunden skal så forholde seg i ren jaktlyst til tross for truende holdning hos figuranten. En hund som har for mye forsvar, eller problemer med mot eller tilgjengelighet vil ikke forholde seg i ren jaktlyst mot en truende figurant som løper og roper rett mot hunden. Hunden skal så løpe alt den klarer oppover banen og fly inn i armen. Så foretas alle vekslingsfasene på lang avstand fra fører. Dette stiller større krav til slipp og lydigheten når det skal foretas på lang avstand. Hunden skal også her veksle på samme måte som ved de andre øvelsene mellom jakt-forsvar-lydighet gjennom bevoktningsfaser, trengningsfaser og slipper. Det hele avsluttes med en sidetransport til dommeren. Etter en slik belastende øvelse som motprøven kan fort hunden få problemer med å forholde seg uberørt og bevokte figuranten uten å gjøre noen feiladferd i den pressende situasjonen midt mellom fører, figurant og dommer. Dette krever mye av hundens nervekonstitusjon, spesielt koordinering. Hunden skal så gå over i lydighet og gå fri v fot bort fra figuranten uten å få armen eller belønning.

Som vi ser er det et mye større fokus på å bedømme hundens nedarvede egenskaper, enn å bare bedømme det treningsmessige arbeidet som er lagt ned. Det er dette som gjør programmet så bra for å velge ut avlsmateriale for å få den mest allsidige og anvendelige brukshunden for fremtiden.

Jeg ville som oppdretter følt det helt umulig å avle gode brukshunder til redning, polititjeneste og hundesport uten dette programmet til å evaluere hundene. Det er også en stor fordel at det er det samme programmet verden over slik at en kan sammenligne resultater fra andre deler av verden.